T: Kjell Inge Torgersen / M: KIT, Ruben Dalen og Stian S. Hansen
Han sa:
Dagen e dunkel,
den me får, den me får når slaget står.
Hu sa:
Me holde’ sammen,
plante trer,
sjøl om slaget sko stå her.
Hu sa:
Og sånn som trer trenere,
sånn gjør me, og me lere
– at det e ein seier me sår.
For sånn som trer trenere,
sånn gjør me, og me lere
– for kvert sekund som me får.
Eg tror me sakte seire.
Han sa:
Alt e fatalt og alt normalt.
Kem sko trodd me sko få alt?
Hu sa:
Og sånn som trer trenere,
sånn gjør me, og me lere
– at det e ein seier me sår.
For sånn som trer trenere,
sånn gjør me, og me lere
– for kvert sekund som me får.
Eg tror me sakte seire.
Nå lar me andre feira,
me lar de vinna slag,
for livet skrur av flomlys
og gjør kruttet vått
– men ein dag…!
Me forkjæle fyrster,
lar generalar…
Ein dag så ska me feira!
Me overvinne slag!
Og livet svinge flomlys
og lar kruttet spraga – ein dag!
Me fortære fyrster,
lar generalar gå…
Det e ein seier me sår.