T: Kjell Inge Torgersen / M: Kjell Inge Torgersen + Dal'hansen.
Når tiå går, går du med meg.
Når tiå står, står du og eg fast, men
tiå risse riber i din hud
– eg ser de når eg ser deg,
og någen riber skyldes meg.
Eg gjor’kje alt eg sko ha gjort,
og mer enn ein gang sa eg mye litt for fort –
som ein nagen fod udi et tjern
virvle opp et mudder
og skjule botnen for skinn.
Stub udi,
stryg botnens buk,
så muddermjuk
– alt så va klart blir bleikt og rart.
Og mørknå
der nede spres
i et muddergys
før me sleppe te mudderlys.
Når ordå dør, va løgnen der før.
Når blikket slår, står nerslåtte blikk igjen
Når me omgås, går me her omkring,
– me e der ikkje lenger,
og det me gjør, gjør ingenting.
Bare vore, vore med deg.
Tenkt du visste alt,
du visste alt.
Og me kan bada nagne om me tør
– viss me tør,
ta fart uden å spørr.
Stub udi,
stryg botnens buk,
så muddermjuk
– alt så va klart blir bleikt og rart.
Og mørknå
der nede spres
i et muddergys
før me sleppe te mudderlys.
Lys spres muddergrått.
Me i leg, grått i blått,
du og eg,
vann i ring,
ingen klær,
ingenting
Stub udi,
stryg botnens buk,
så muddermjuk
– alt så va klart blir bleikt og rart.
Og mørknå
der nede spres
i et muddergys
før me sleppe te mudderlys.
NB! Tekstane er kopibeskytta. Du kan ikkje nytte dei utan tilsagn - verken analogt eller digitalt.